Videreutdanningsmaster i urbanisme
Videreutdanningsmaster i urbanisme er et samlingsbasert deltidsstudium med intensive seminarer. Studiet omfatter 90 studiepoeng og går over tre år. Det er dermed et halvtids-studium. Opptak til studiet skjer annethvert år.
Masterutdanningens seminarserie er delt inn i 9 selvstendige moduler som du tar over to år. Disse krever tilstedeværelse, og frammøte er obligatorisk. Det tredje året er avsatt til masteroppgaven (Modul 10).
De fleste modulene omfatter 2 seminarer à tre dager, og inkluderer pensumlitteratur, selvstudium og prosjektoppgave. Enkelte seminardager legges utenfor skolen og kombinerer forelesninger og diskusjoner med ekskursjoner og feltarbeid. Hver modul avsluttes med en prosjektoppgave. Undervisningsopplegget er omfattende og krever en høy grad av selvstudium og betydelig egeninnsats.
Foto: Tanya Solberg
Foto: Lisbet Harboe
Institutt for urbanisme og landskap ved AHO har det faglige ansvaret for denne erfaringsbaserte masteren og urbanismestudentene møter fagmiljøet på instituttet. Videreutdanningsmasterprogrammet i urbanisme er tett koblet til faglige nettverk innen forskning, undervisning og praksis – nasjonalt og internasjonalt. En rekke eksterne fagmiljøer bidrar i studieløpet. De mest sentrale lærekreftene som bidrar i studiet, presenteres nedenfor.
Lisbet Harboe er arkitekt og førsteamanuensis i urbanisme. Hun arbeidet som praktiserende arkitekt før hun tok doktorgraden ved AHO i 2012. Lisbets forskningsinteresser inkluderer arktisk urbanisme, by- og stedsutvikling samt samfunnsengasjement som driver i arkitektur- og designpraksiser.
Peter Hemmersam er arkitekt, professor i urban design, og har undervist på AHO i 20 år. Hans forskningsinteresser omfatter urban design, urbane kjøpesentre, arktisk urbanisme og stedsutvikling.
Erling Dokk Holm er samfunnsviter og førsteamanuensis II ved AHO og førsteamanuensis på Institutt for eiendom og juss ved NMBU. Han har en doktorgrad fra AHO og han har forsket og publisert innenfor forbrukersosiologi, politisk teori, byplanlegging og arkitektur, og skriver fast i Aftenposten om byutvikling.
Artikler og kompendier blir lagt ut på AHOs læringsplattform i løpet av studiet. I tillegg vil det være et mindre utvalg pensumbøker som studentene kjøper.
Urbane miljøer og byer kan forstås med utgangspunkt i ulike faglige tradisjoner, og urbanismefaget forstås ulikt sett fra ulike disiplinære tradisjoner. I AHOs urbanisme inkluderer vi perspektiver fra flere faglige disipliner, men en viktig innfallsvinkel i undervisning og forskning, er byer og steder sett som arkitektur og urbane landskap.
Skolen har et åpent, mangfoldig, kreativt og rikt studentmiljø som formes av ulike stemmer og tilnærminger. Vi ser ikke etter én måte å tenke, være eller utforske verden på.
Masterutdanningens seminarserie er delt inn i 9 selvstendige moduler som du tar over to år. Disse krever tilstedeværelse, og frammøte er obligatorisk. Det tredje året er avsatt til masteroppgaven (Modul 10).
De fleste modulene omfatter 2 seminarer à tre dager, og inkluderer pensumlitteratur, selvstudium og prosjektoppgave. Enkelte seminardager legges utenfor skolen og kombinerer forelesninger og diskusjoner med ekskursjoner og feltarbeid. Hver modul avsluttes med en prosjektoppgave. Undervisningsopplegget er omfattende og krever en høy grad av selvstudium og betydelig egeninnsats.
Ekskursjoner
En av modulene er en studietur til en by i Europa. Reise, opphold og bevertning ved byvandringer og studieturer bekostes av studentene og kommer i tillegg til studieavgiften. Tidligere destinasjoner har blant annet vært Bordeaux, Nantes og København.Foto: Tanya Solberg
Foto: Lisbet Harboe
Undervisningskrefter
Institutt for urbanisme og landskap ved AHO har det faglige ansvaret for denne erfaringsbaserte masteren og urbanismestudentene møter fagmiljøet på instituttet. Videreutdanningsmasterprogrammet i urbanisme er tett koblet til faglige nettverk innen forskning, undervisning og praksis – nasjonalt og internasjonalt. En rekke eksterne fagmiljøer bidrar i studieløpet. De mest sentrale lærekreftene som bidrar i studiet, presenteres nedenfor.Lisbet Harboe er arkitekt og førsteamanuensis i urbanisme. Hun arbeidet som praktiserende arkitekt før hun tok doktorgraden ved AHO i 2012. Lisbets forskningsinteresser inkluderer arktisk urbanisme, by- og stedsutvikling samt samfunnsengasjement som driver i arkitektur- og designpraksiser. Peter Hemmersam er arkitekt, professor i urban design, og har undervist på AHO i 20 år. Hans forskningsinteresser omfatter urban design, urbane kjøpesentre, arktisk urbanisme og stedsutvikling.Erling Dokk Holm er samfunnsviter og førsteamanuensis II ved AHO og førsteamanuensis på Institutt for eiendom og juss ved NMBU. Han har en doktorgrad fra AHO og han har forsket og publisert innenfor forbrukersosiologi, politisk teori, byplanlegging og arkitektur, og skriver fast i Aftenposten om byutvikling. Pensum
Til hver modul hører pensumlitteratur og anbefalt litteratur. Det forventes at pensumlitteraturen leses før seminarundervisningen starter. Seminarforelesningene gir ikke en gjennomgang av pensum, men er å anse som en del av pensum.Artikler og kompendier blir lagt ut på AHOs læringsplattform i løpet av studiet. I tillegg vil det være et mindre utvalg pensumbøker som studentene kjøper.
Urbanisme på AHO
Urbanisme er et tverrfaglig fagfelt som favner byteori, planlegging, byforming, by-, steds- og regionutvikling. Urbanisme omfatter både teoretisk kunnskap og utøvende kompetanse, og er slik både en vitenskapelig og kunstnerisk akademisk disiplin og en praksis for utforming av byer og urbane miljøer. Urbanisme innebærer i dag å arbeide med byenes og byområders form og utvikling for å nå mål om bærekraftig utvikling.Urbane miljøer og byer kan forstås med utgangspunkt i ulike faglige tradisjoner, og urbanismefaget forstås ulikt sett fra ulike disiplinære tradisjoner. I AHOs urbanisme inkluderer vi perspektiver fra flere faglige disipliner, men en viktig innfallsvinkel i undervisning og forskning, er byer og steder sett som arkitektur og urbane landskap.
Skolen har et åpent, mangfoldig, kreativt og rikt studentmiljø som formes av ulike stemmer og tilnærminger. Vi ser ikke etter én måte å tenke, være eller utforske verden på.