fbpx AHO-studenter tegner fremtidens Lørenskog | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

AHO-studenter tegner fremtidens Lørenskog

Forsker Marja Folde.

Bakteppet for arbeidet er det raskt økende tapet av natur og biologisk mangfold i hele verden, forklarer forsker ved AHO, Marja Folde.

Foto: AHO.

AHO-studenter tegner fremtidens Lørenskog

Samme uke som Miljødirektoratet foreslår å verne all myr i Norge, åpner utstillingen «Lørenskog i et 50-års perspektiv». Der viser studenter og forskere ved AHO hvordan Lørenskog kan reparere og lage mer natur som et verktøy i byutviklingen.

Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men nå viser studenter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Lørenskog kommune hvordan byutvikling kan skape nye naturområder. De har vært på befaringer, gjort brukerundersøkelser, tegnet og laget modeller. Alt sammen for å vise hvordan byutviklingen i Lørenskog kan føre til flere og ikke færre naturområder.

Dette samarbeidet mellom AHO og Lørenskog kommune er en del av klimasatsingen «Lørenskog i et 50-års perspektiv». 

Studentene har fått i oppgave å lage forslag som restaurerer natur og bruker naturbaserte løsninger for å håndtere konsekvenser av klimaendringene, forebygge naturkrisen og sørge for sosial bærekraft. 

Resultatet stilles ut i Kunstsalen i Lørenskog hus. Utstillingen åpner fredag 8. desember klokken 16:00 av ordfører Amine Mabel Andresen.


Vil at byvekst skal skape natur

Universitetslektor Marja Skotheim Folde og professor Halvor Weider Ellefsen leder kurset, som er et samarbeid mellom AHO og Lørenskog kommune.

– Vår metode er å bruke selve byutviklingsprosessene til å bygge natur, i kontrast til en bitvis byutvikling som setter natur under press, forklarer universitetslektor Marja Folde.

– Studentarbeidene viser hvordan mer restaurering av natur og økt bruk av naturbaserte løsninger kan skape god fortetting, robuste lokalsamfunn og en varig transformasjon av Lørenskog, supplerer Halvor Weider Ellefsen.

Prosjektet tar for seg Lørenskogs blågrønne strukturer, det vil si grøntområder, elver, bekker og innsjøer og ser på hvordan de kan være premisset for planleggingen av gang-, sykkel- og bilveier og kollektiv transport. Målet er et Lørenskog hvor folk er mindre avhengig av bil og har en riksveg som binder områder sammen istedenfor å dele dem opp.

Gjennom 20 fremtidsbilder fordelt på fem delområder illustrerer studentene fremtidens Lørenskog. De har lagt vekt på effekten av samspillet mellom naturverdier, myk mobilitet og nye offentlige fellesrom. Fremtidsbildene viser også en rekke delprosjekter i områder rundt riksvei 159.


Tar utgangspunkt i naturkrisen og Naturavtalen

Bakteppet for arbeidet er det raskt økende tapet av natur og biologisk mangfold i hele verden.

– Det er ikke lenger tvil om at vi trenger store, omfattende samfunnsendringer for å takle klimakrisen og naturkrisen, sier Marja Folde. 

I desember 2022 skrev FNs 188 medlemsland under på Naturavtalen, et globalt rammeverk for naturbevaring som Norge har skrevet under på.

Norge har forpliktet seg til å bidra til de overordnede målene, det vil si å verne 30 prosent av all natur, på land og til havs, i innsjøer og elver innen 2030. Og restaurere minst 30 prosent ødelagt natur med samme tidsfrist. Alt dette må skje innen 2030, altså innen sju år er gått.

Mandag denne uka foreslo Miljøverndirektoratet å frede alle myrområder i Norge. Forslaget går rett inn i de problemstillingene forskningen og undervisningen ved AHO tar tak i med prosjektet på Lørenskog.

– Studentarbeidene kan ses på bakgrunn av at nye nasjonale og overnasjonale mål legger strenge føringer for restaurering av naturverdier innenfor en veldig kort tidshorisont. Samtidig setter klimaendringer og krav om grønn omstilling den kommunale arealplanleggingen under press, også i byområder utenfor de konsoliderte bykjernene, forklarer Halvor Weider Ellefsen.


Kommunen er glad for samarbeidet

– Arbeidet til studentene er veldig nyttig for kommunen og timingen er veldig god, sier Runar Nedregård i Lørenskog kommune.

For kommunen handler «Lørenskog i et 50-års perspektiv» om å se stedsutvikling i et langtidsperspektiv, planlegge for ulike framtidsscenarier og vurdere hvordan Lørenskog kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål, forteller Nedregård.

Lørenskog har en begrenset byggesone. Kun 17 prosent av kommunens areal utgjør det urbane området som utvikles.

– Disse arealene må vi utnytte mest mulig effektivt og på en bærekraftig måte. I tillegg er det viktig at vi bevarer og i noen tilfeller reetablerer grøntområder i disse områdene, sier Nedregård.


Peri urbanitet under lupen

Kurset er utviklet som et ledd i AHO-forskningsgruppen Norwegian Urbanism tilknyttet institutt for urbanisme og landskaps casebaserte forskning. Sammen med landskapsarkitekt Fredrik van der Horst undersøker Ellefsen og Folde hvordan naturrestaurering og bruk av naturbaserte løsninger i større grad kan anvendes som verktøy for å strukturere fortetting og transformasjon i fragmenterte områder som ligger i utkanten av mer klassiske byområder.

Forskerne kaller disse områdene peri-urbane. Forskningsgruppa utforsker også tilnærminger knyttet til plan- og arkitektfagenes praksis- og samarbeidsformer i arealplanlegging og transformasjon av byområder. Målet er mer og styrket bærekraftig arealbruk.

Samarbeidet mellom AHO og Lørenskog kommune presenteres på en utstilling i Lørenskog hus fredag 7. desember klokken 16.00. Semesterarbeidet vil også samles i en rapport utarbeidet av forskningsgruppa Norwegian Urbanism på AHO. Rapporten overleveres Lørenskog kommune som del av klimasats-prosjektet «Lørenskog i et 50-års perspektiv».

Utstillingen blir stående fram til midten av januar 2024.